Marihønestua

STORTJERNET BARNEHAGE AS

Individet i et fellesskap

Marihønestua

Marihønestua er en småbarnsavdeling som huser 9 barn fra 0 – 3 år og 3 voksne. Avdelingen er aldersinndelt, med 0-2 år som heter Veslefrikk og 2-3 år som heter Marihønene. Ved oppstart fokuserer vi på primærbehovene trygghet og omsorg, som er viktig for at 1-2 åringene skal få en god start i barnehagen. For å få til dette legger vi stor vekt på stabile og trygge rutiner i hverdagen. Ute på verandaen er det lagt til rette for at barna kan sove i egen vogn.

Marihønestua er en avdeling som ønsker å ha en god inne base, samtidig som vi så ofte som mulig bruker uteområdet vårt. Vi trives godt ute og vi går ofte på tur i nærmiljøet. Enten for å se kuene på nabogården, gå til drageplassen (Lia), se på blomstrer i veikanten eller hoppe i dammer. Veien blir til mens vi går og barnas interesse og dagsform er med på å bestemme hvor vi ender, samtidig som vi har noen små mål vi jobber for å nå i løpet av den tiden barna er på avdelingen.

Vi er heldig som har skogen rett utenfor gjerdet, og i Hundremeterskogen tilbringer vi mye tid uansett årstid. Vi har også Leirplassen som ligger ved Stortjernet.

 

Tid:

I Marihønestua har vi all verdens med tid. Vi har god tid til å se hvert enkelt barn i alle hverdagssituasjoner.

Barna finner ofte voksne på gulvet med god tid til buldrelek.

Barna deres har alltid et fang å våkne opp på etter soving/hvilestund.

Barna deres møter voksne med god tid under måltid og bleieskift.

Barna får nok rom og tid til lek og undring.

Voksne som støtter opp om barnets trivsel og trygghet i barnehagen

 

Leken:

I Marihønestua finner vi små barn som har sin egen artet væremåte i lek. De kalles toddlere som betyr ” den som stabber og går”. Leken er den mest naturlige samværsformen for barn. Den er lystbetont, de prøver og feiler, og lek inviterer til å være kreativ og skapende.

Gjennom sine handlinger, samspill og kommunikasjon, skaper de en mening i det som skjer.

De ligger oppå hverandre, er nær hverandre, smiler og har blikkontakt. De er å tilstede med hele seg og kroppen sin. De skal undersøke alt, og de ser på hvordan de andre bruker lekene og ting rundt seg.

Hermeleken - en kan begynne å løpe rundt stolpen, men snart er det fem, seks som springer rundt stolpen. De flokker seg og har stor glede av å gjøre ting sammen. Hermelek som denne trenger krever at de voksne tilrettelegger det fysiske miljøet og gir de tid til og bli ferdig med og utforske.

Selv barna som ikke har verbalt språk ennå, ser vi at de forstår hverandre i lek. De viser oss hva de vil gjennom/med hjelp av kroppen sin som språk. De er utprøvende og må få lov å prøve seg, selv om de er små.

Det meste prøves ut for at de skal lære om livet. De føler, lukter, smaker, hører og gjør ting. Biting, dytting og kloring er noe av det som kan skje. Det er rett og slett en del av kommunikasjonen deres, der de viser at de er frustrert og ikke skjønner det som skjer.

Gjennom leken øver de også på sin sosiale kompetanse.

Gjennom leken øker de også sin forståelse av verden rundt seg, og de øver på ulike ferdigheter når de bygger, er i rollelek, skaper noe eller danser.

Voksne som er støttende stilas for barna – sammen i dag, alene i morgen.

 

 

En typisk dag i fra Marihønestua:

Etablere trygghet og felles fokus

Livet i Marihønestua er preget av rutiner, hverdagslige gjøremål, omsorg, lek, fysisk aktivitet, humor og latter. Ingen dager er lik selv om mye er det samme. Her er de minste barna og de er i startfasen av livet. I starten er det primærbehovene trygghet og omsorg fra de voksene som er i barnehagen viktigst. Det er alltid et ledig fang, en klem på lur og masse tid til hvert enkelt barn. Noen trenger lang tid for å bli trygg, andre klarer det raskere. Derfor er tilvenningsperioden veldig forskjellig fra barn til barn.

Barna kommuniserer ikke bare kroppslig. Lydene de kommer med kan fortelle oss om fokus, følelser og intensjoner. Et «aaaaabja!» kan være et uttrykk for glede over å samles ved bordet, eller kanskje en beskjed til de andre om at nå skal det skje noe morsomt. Et «Mm mm!» kan sammen med en pekefinger fortelle oss at barnet vil ha melken som står på bordet. Vi møter til stadig utfordringer når vi skal tolke, men når vi kjenner barnet godt og ser sammenhengen utbruddet kommer i, kan vi imidlertid tolke barnet uten store problem.

I Marihønestua finner dere voksne med det gode blikk. Mye av kommunikasjonen skal rammes inn og utvides av de voksne. For eksempel svaret på en pekende finger og et «tørst!» kan møtes med et «er det melk du vil ha?», samtidig som vi peker på melken. Barnets kroppslige og/eller verbale uttrykk forteller om vi er på ville veier eller ikke. På denne måten bygger vi et stillas rundt barnets uttrykk, vi bekrefter og utvider.

Sammen med barna etablerer vi felles fokus som blikkontakt og kroppsspråk. En viktig del da er sensitive og lydhøre voksne.